Dette er en historie om å forlate seg selv på jakt etter annet enn marginer. Om å kjøre Ford Mustang med lukkede øyne. Og aller viktigst: det å erfare at ingen mennesker har gode hensikter.
Det er nå du skjønner at jeg har talt usant hele tiden. Og kanskje ble du ikke skuffet engang. Bare overrasket over min egen særegenhet. Og du kan spørre, men du vil aldri få vite min historie.
"Don't save me, don't you dare" skrevet over pulsåra med tjukke løkkebokstaver. Du så det bare når skinnjakka krøp opp langs min oppskrapete arm.
Og ingen fikk se annet enn ryggen på en sort skinnjakke. En rak rygg i et par slitte jeans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar