Nå blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet.

I dag fikk jeg en veterinærvenn. Hun synes jeg virket interessert. Jeg antar at min rak-og-rett-på-første-rad-look er akkurat så nerdete som jeg hadde en mistanke om. Hehe. Det som er gøy er at jenta både er hyggelig, smart og tilsynelatende normal.
- Du virker interessert og det er jeg også. Skal vi lese sammen?
- Kan jeg få nummeret ditt?
- Halv elleve på onsdag, passer det?
Jeg liker folk som er rett fram.

Nå om dagen vandrer tankene. Tankene tenker på noe som er viktigere enn alt annet. Noe som gjør alt annet til en skygge av det det var. Jeg kjenner at jeg både blir sint, frustrert, bekymra, lei meg og tom. Men jeg håper av hele mitt hjerte. Og jeg tror det går ann å håpe så hardt at det bare blir sånn. For sånn skal det bare bli.

Jeg gleder meg til helga. Da blir det endelig litt tid til kvalitetstid med verdens beste. Mer tålmodig, forståelsesfull og kjærlig kjæreste skal du lengte lenge etter.

Det gjør jeg virkelig. Disse ordene sier mer enn tusen bilder.

Jeg ble minnet på noe på Greys i går. Det er viktig å fortelle de man er glad i at man er glad i dem. Og det helst med en gang. Jeg er glad i deg!