Topptur til Heksefjellet

Ved godværsdager må man prioritere. Jeg prioriterte friluftsliv fremfor bibliotek denne godværsdagen. Målet ble Heksefjellet. Bekledningen var en flisbukse og høye støvler. Det holder sikkert, tenkte jeg. Om jeg får litt snø i skoa så gjør jo det ingenting.

Den tanken blei etterhvert erstatta med om jeg får litt snø i buksa så gjør jo det ingenting.

Og tanken: kommer jeg meg ut av denne haugen så skal jeg være glad bare for det.

Bildet er tatt fra sikthøyde og akkurat her så bare turen til toppen av denne haugen ut som en utfordring av de større.

Men toppen ble nådd og det var utvilsomt verdt strevet. Oversikt over hele Kristiansand og etterlengtet solskinn i varme kinn.



Og hva lærte vi av det? Jo. At ved å ta små skritt, ett av gangen, forsiktige for å se om snøen bærer, orientere seg over ulike plasseringer, velge rett eller galt og eventuelt ta et skritt tilbake, en pustepause for så å velge igjen, velge riktig med mer krefter og selvtillitt. Så når man toppen.

For det er ingen som er verdensmester i alt og det er umulig å bestige snødekte topper i løpefart. Til og med verdensmestere må beregne litt tid til kaving.

Solskinnshilsen fra Kaffe Kine - med seieren i sikte?