Livets seilas

Noen mennesker setter tankemaskinen i gang. Sånt kan være spennende og lærerikt. Og litt skummelt. Det viktigste er nok kanskje aldri å glemme at det bare finnes muligheter og utfordringer. Valg.

Man må ingenting.

Det er ingen andre enn deg som kan vite om de er riktige eller ikke.

Noen ganger må man bare ta en sjanse. Bestemme seg for noe og gå for det. Uansett hvor dum eller absurd ideen virker for andre.

Men hva skal valgene tas på grunnlag av?

En blanding? Eller skal noe veie tyngre enn annet? Hvem får det siste ordet? Og hvem er det egentlig som bestemmer til slutt? Jeg liker å tro at hjertet burde få første og siste ord. Fornuftighet er noe jeg og resten av verden har alt for mye av. Men hva er egentlig mer fornuftig enn å følge hjertet?

Og hvor langt kommer man egentlig ved å være redd for å velge feil? Og gjør man egentlig det? Summen av alt er jo ikke tilfeldig. Alt trenger jo ikke være skrevet i stein for resten av livet. Ydmykhet ovenfor egne tanker, ombestemmelser og følelser - der ligger muligens nøkkelen. For meg. Og mens alle spørsmålene svirrer så skal jeg prøve å lære litt av filosofitankene. Filosofimenneskene som utfordrer meg og verdiene mine.