Benmargsdonor?

De fleste har nok hørt navnet Regine Stokke. Hun fikk sykdommen MDS/AML som 17 åring. Jeg oppdaget bloggen hennes (sinober.blogg.no) og fulgte den de siste ukene hun levde. Det er flere mennesker som Regine som får leukemi eller en alvorlig blodsykdom. Uten benmargstransplantasjon så er sjansen liten for å overleve mer enn noen få år. Det er viktig å finne den vevstypen som matcher pasienten best for å minske sjansen for avstøtning. Hvis flere melder seg som donorer blir det flere vevstyper å velge mellom og flere liv kan reddes.
Kanskje du er den perfekte matchen for en jente eller gutt som er alvorlig syk?

Vil du bli benmargsdonor?
(http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/benmargsregisteret.html)

Kun blodgivere kan verves, ta kontakt med din egen blodbank. Som frivillig giver blir du først vevstypet. Dette skjer kun ved en helt vanlig blodprøve. Etter at de har funnet ut din vevstype blir du registrert i benmargsregisterets database. Når en person trenger benmargstransplantasjon vil de finne en person med så lik vevstype som mulig. Blodtype har ingen betydning. Stamcellene høstes fra giveren først i forbindelse med selve transplantasjonen, ikke før. Sjansene for at akkurat du blir valgt ut som donor er svært liten. Sjansene for at nettopp du velges til å gi stamceller er om lag 1-2 promille per år.
Du kan trekke deg som giver når som helst før behandlingen av pasienten starter. Du trenger heller ikke oppgi grunn.
Stamceller kan høstes både fra benmargen din og fra blodet ditt.


Hvordan gir jeg stamceller fra benmarg?
Hvordan høstes benmargen?
Høstingen av benmarg skjer på et sykehus med god erfaring i høsting av benmarg. Benmargsgiveren får full narkose. Deretter stikkes en nål inn i bakre del av hoftebenskammen på begge sider. Benmargen, som ser ut som blod, suges opp i en sprøyte og samles i en blodpose. Bare en liten del av giveres benmarg tas ut, og den fornyes i løpet av få uker. Høstingen tar om lag én time. Giveren kan reise hjem dagen etter.

Skal en benmargsgiver forbehandles?
Nei, det er ingen spesiell forbehandling. Giveren skal bare faste fra midnatt kvelden før høstingen.

Gjør det vondt å gi benmarg?
Alle kjenner noe smerte og ømhet øverst i setet noen dager etter høstingen. En bør være litt forsiktig med tunge løft og stor fysisk aktivitet en ukes tid. Det blir ingen eller kun små arr etterpå.

Er det noen fare med å gi benmarg?
Dersom man på forhånd er frisk er det meget liten risiko forbundet med benmargshøstingen, og komplikasjoner er sjeldne. Giverne vil alltid gjennomgå en grundig helsesjekk før høstingen samt ha en inngående samtale om alle sider ved å gi benmarg.

Hvordan gir jeg stamceller fra blod?
Hvordan kan stamcellene finnes i blodet?
Normalt finnes stamcellene i benmargen, men i gitte situasjoner kan stamcellene også finnes i blodet etter en spesiell behandling. Giveren får da en sprøyte med en såkalt stamcelle-vekstfaktor hver morgen i 4-5 dager, og dette fører til at noen av stamcellene strømmer ut i blodet. For tiden brukes en stamcelle-vekstfaktor som heter G-CSF. G-CSF er et stoff som normalt finnes i kroppen og som stimulerer stamcellene. Når nok stamceller er strømmet ut i blodet etter behandlingen med G-CSF, starter høstingen av stamcellene. Stamcellene går tilbake til benmargen kort tid etter at behandlingen med G-CSF er avsluttet.


Hvordan høstes stamcellene fra blod?
Stamceller fra blod høstes ved hjelp av en såkalt aferese-maskin. Prosedyren skjer på et sykehus med god erfaring i bruk av slike maskiner. Blodet tappes omtrent som ved en blodtapping. Deretter sentrifugeres det i aferese-maskinen slik at en kan ta ut stamcellene. Giveren får tilbake resten av blodet. Prosedyren tar noen timer, og må evt gjentas dagen etter for å få nok stamceller. Bare en liten andel av stamcellene tas ut, og disse fornyes etter kort tid.


Er det vondt eller farlig å gi stamceller fra blod?
Det er ikke særlig mer ubehagelig enn å gi blod, og risikoen er meget liten. Da prosedyren tar noen timer, kan en bli litt sliten. Blodsirkulasjonen og blodverdien overvåkes nøye, og aferesen avsluttes hvis giveren blir uvel.


Er det ubehag eller fare forbundet med å få G-CSF?
Det er liten risiko forbundet med daglige sprøyter med G-CSF. Omstrent alle får bivirkninger i form av skjelettsmerter. Mange blir slappe, og noen får også lett feber og/eller hodepine. Plagene kan lindres med Paracet eller kraftigere medisiner. De fleste kan være i arbeid under G-CSF-behandlingen, mens andre er borte fra jobben noen få dager. Alle gjennomgår en grundig helsesjekk og samtale før behandlingen.

Vil du vite mer om det å gi benmarg? Gå inn på http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/benmargsregisteret.html for mer informasjon.