du store min tid

Dette er første året jeg har hele desember lesefri. Det er deilig. Likevel slokner jeg som et lys om kvelden. Fritid er for meg en mulighet til å gjøre mer, gjøre alt jeg ikke rekker ellers og har lyst til å gjøre. Sånt blir det fort vekk travelt av. Travel fritid. Jo mer fritid, jo flere prosjekter! Også blir det ofte litt for mange løse tråder som må samles i siste liten. Kanskje hadde det vært like greit å kjøpt et vinterdekken til Abaz, men på en annen side er det ingen av de andre bikkjene i gata som kommer til å ha et rødt dekken med røde sopper på innsida heller. (Ja, Trond, neste gang kan jeg sy et blått et, så matcher dere to også).

Også håper jeg inderlig at alle som får toalettmappe i år blir glad for den! Det ligger flere banneord og runder med gjentakelser her. For endelig har jeg blitt en skikkelig pirkete håndarbeidskjærring! Apropo så skal du snart få lua tilbake Stine! Lua som blei strikket ferdig, prøvd på og bevist for stor for så å rakket opp igjen:-) Det er gøy å gi bort ting som er skikkelig fine og jeg er glad jeg har lært meg å bli tålmodig nok til å skjønne det!

I år har jeg også tid til å sende ut julekalendermeldinger hver dag. Det er utrolig gøy! Jeg hadde ikke trodd at folk ville synes det var så stas, men det synes de og jeg gleder meg til å sende ut ny melding hver morgen:-) Morgendagens spørsmål vil være i eventyrsjangeren, hihi<3

Desember vil gi meg mye forskjellig tror jeg, blant annet en konsert i domkirka, pinnekjøttlag med varme venner, turer i Jegers med Abaz, noen timer ved symaskinen/strikketøyet, julebord med jobben, en skitur eller tre, en tur hjem til mor og far, et kafebesøk med farmor, svømmerunder i bassenget og prøvelser med frisørsaksa på Abaz.

...Og selvfølgelig også jobbdager, oppvasker, husvasker, ryddedager og middagslaginger og letinger etter alt "jeg hadde her et sted, nå akkurat, for litt siden"...

Tuva og jeg er enige om at juleferie ikke er ferie, men en anledning til å vælve seg i litt tid. Ferie blir det ikke helt når man venter på et busstopp på vei videre. Man flater liksom ikke helt ut i sofaen av et så brått lite kort stopp. Likevel er det best å gripe muligheten med begge hendene og ikke la den skli umerkelig mellom fingrene. Jeg griper fast i den og bruker den på å lage min desember. En desember som ikke innebærer å sitte så altfor mye i sofaen, men også øve seg litt på å gjøre akkurat det.

Det er desember og jeg er dum og deilig, juba,juba.

...

Strikke, strikke, sy og sy, snart så er du god som ny!