en fämn for mig

onsdag i dag og i overimorgen kommer verdens beste hjem, jeg kan ikke tro at det allerede har gått en måned siden han dro, og jeg synes det har gått fint, men så godt, så godt det skal bli å klemme han inntil seg...
jeg tror det er sant som det er sagt at "Det samme vindpust som blåser ut lyset kan få det til å flamme opp. Akkurat slik virker atskillelsen på to elskende: Den dreper den lille kjærligheten, men får den store til å flamme opp."

jeg gleder meg til å vise kinamannen rundt i leiligheten som fortsatt er i endring

og jeg håper, håper, håper

at han liker det han ser

onsdag ja. og vi har for en gang skyld fri og jeg er for en gangs skyld hjemme
fordi jeg er rampete og opprørsk
og har ikke tenkt å gjøre leksene mine
heller ikke møte opp de første dagene av neste uke

jeg vil prioritere litt annerledes

og besøke universitetet i agder igjen

med eksamensoppgave og verdens beste kaffebar
hilse på en liten, herlig gutt
og de flotteste foreldrene du kan tenke deg

for jeg vet hva jeg trenger nå