Om få timer er eksamen over for min del, da venter øl, feiring og avreise til bartebyen torsdags morgen. Da blir det trippel latte på Starbucks og lesebrett på veien. En skikkelig feiring er på sin plass og en aldri så liten lesepause.
Jeg føler meg mer eller mindre klar (og ikke klar) for denne eksamenen. Jeg kan langt fra nok, men likevel så vet jeg at jeg trolig ikke får lest noe særlig mer vettugt nå likevel. Den siste delen av eksamen er forøvrig fysiologidelen med spørsmål om ulike systemer, sirkulasjon, respirasjon, immun, endokrinologi, embryologi og genetikk. I starten var det denne delen jeg gruet meg mest til, men nå vet jeg sannelig ikke. Det er så mye på alle delene at det gjelder å holde tunga rett i munnen. Heldigvis kommer det til å være så mye å si og gjøre at 30 minutter går fryktelig fort.
Midt oppi det hele så er det så uendelig rart at noe som er så uviktig som en eksamen blir så altoppslukende periodevis. Og det er nettopp det jeg skal tenke på i morgen, at det er en helt vanlig dag, med helt vanlige mennesker. Og at jeg er veldig heldig som henger på akkurat det skjelettet jeg gjør.
Helgen går med til strikking, fest, bytur og matlaging. Jeg gleder meg sånn. Kofferten er nesten ferdigpakket og jeg har klart å begrense meg til ikke mindre enn 3 strikkeprosjekter.
Bare en liten, ubetydelig ting som gjenstår før herlighetene venter.
Kryss fingrene for meg!





Krysser!
SvarSlett