I det siste har jeg nesten glemt litt bort at det er dette jeg har kjempet for å begynne på og at det er dette som er fremtiden min, men etter at jeg gjorde denne lille oppdagelsen har jeg nå begynt å skrive prosessbeskrivelser med glede.
Det er rart hvor fort man glemmer
Mens jeg er i gang med å skrive prosessbeskrivelser så dukker det opp bilder fra vi begynte og prosessen underveis og det er fint å se at vi begynner å nøste oss frem til noe som ligner ortoser.
Eksamen får vi allerede på torsdag og om 2 måneder og litt til er vi ferdig med 1 semester. Det er så deilig å endelig være i gang.
Dagene på verkstedet går opp og ned. Noen dager må alt forkastes og det er bare å begynne på nytt. Jeg overrasker noen ganger meg selv over hvor tålmodig jeg allerede har blitt, eller i alle fall later til å være.
Godt, godt, godt og se noe som du har jobbet med i mange uker endelig er ferdig!
Vårt første møte og produkt etter å ha møtt transtibial amputerte (leggamputerte).
Silikon.
Arbeidsdagen med sine aller nødvendigste:hørselsvern og starbuckskopp.
Du ser bare råproff ut! ikke noe sløydsal over det utstyret og arbeidet der!
SvarSlett